Fra den andre siden av.. skjermen, veggen, huset osv.

Etter flere samtaler jeg har hatt med AI, så har jeg kommet frem til at i tillegg til ADHD, så har jeg også… Div typer angst, i perioder depresjon, IBS, over følsomhet for lys, lukter og enkelte lyder som trigger. Jeg har mest sannsynlig fibromyalergi eller hvordan det nå staves, siden jeg har nesten alle symptomer på det.

Er det rart man føler seg som en hypokonder ?? Og at de fleste andre folk tror jeg er det, eller bare bruker sykdommer som dårlige unnskyldninger for å slippe unna ting jeg ikke har lyst til… Mange sykdommer og plager synes ikke på utsiden, noen vises ikke engang på div blodprøver.. å ja da skal det liksom bare sitte i hodet ditt da, noe du innbiller deg, å at det er » bare å ta seg sammen» Ta tyrene på horna» Hopp i det.. det går bra…

Gud så lei jeg er av å høre slikt fra folk, hvis de ikke kan hjelpe meg, da kan de vel støtte meg da å tro meg, spes de helt nærmeste. Kanskje dem skulle tatt seg sammen i stedet, hørt på hva jeg hadde å si, tro meg eller ikke, men i hvert fall støtte meg samme hva..

Jeg prøver å si at jeg har angst, greit men når jeg sier det henger sammen med ADHD nei da er det ikke greit lenger for det har ingen ting med min diagnose å gjøre, mener enkelte, angst er en diagnose som er fra noe helt annet, får jeg høre, at det kommer fra noe negativt jeg har opplevd for lenge siden… Ja det kan så være, men det betyr ikke at det IKKE har noe med ADHD å gjøre.

Sorry at jeg driver å liksom graver meg mer ned i dette tema, men jeg har så mye inne i meg jeg bare må lufte ut på noen måte… I alt dette så er jeg også i tidlig overgang, å i følge AI så gjør overgangen min det ofte mye tyngre, vanskeligere og verre pga hormoner osv.

Det er lang fra noe lettere for jenter å ha ADHD, å det blir heller ikke lettere med årene og alderen. Vell ingen er like av oss heller, noen klarer seg fint, mens andre sliter skikkelig, jeg er vel en av de i midten der ett sted. Og det faktum at jeg føler meg ganske alene om å snakke om dette, selv om jeg ikke er alene om å ha det sånn så føles det sånn likevel. Du som leser dette, legg gjerne igjen en liten hilsen, en kommentar hva som helst.

Del gjerne bloggen/ innlegget mitt videre til flere også, hvis du kjenner noen som opplever det samme, eller du kanskje selv opplever dette.