Kunsten med å kunne klare å være seg selv, er aldri lett. Spesielt ikke hvis man har ADHD eller generelt er på spekteret. Man føler man må alltid tilpasse seg til andre folk og miljøer rundt der du oppholder deg.
Jeg sliter med dette å har slitt med det hele livet, men kanskje ekstra etter jeg ble voksen, for da er det folk som setter høyere forventninger til meg, en de gjorde når jeg var barn. Kan ikke være meg selv på offentlig plasser ikke engang hjemme hos meg selv.
Er det flere en meg som kjenner på dette??
Du blir ugle sett, får kjeve blikk, osv på offentlige steder, hvis du mister masken litt, kanskje snakker en tone for høyt, eller du bare får lyst å klemme på alle leker med lyder, eller noe annet som en voksen person helst ikke bør gjøre, for det sømmer seg ikke liksom.
Hjemme så kanskje du leier en leilighet, der du må ta hensyn enten til husverter eller andre leietakere som bor i samme hus, eller du må ta hensyn til de du bor sammen med hele tiden.
Jeg flyttet for meg selv for å kunne være meg selv litt mer, men der tok jeg feil. Jeg får tilsnakk om jeg skulle være uheldig å glemme å låse en dør før jeg la meg, eller hvis det er for mye hunde hår på verandaen min som kommer mellom plankene på bunnen.
Jeg har fått mer sosial angst etter jeg flyttet inn her, på flere måter så føler jeg meg mer innestengt, mer uglesett en noen gang, å eneste privat liv om jeg kan kalle det det, er inne i leiligheten jeg leier. Husverten er ute veldig ofte spes på sommer halvåret, driver de mye ute i hagen, greit nok det. Men de klarer jo ikke la meg være i fred, hvis de ser meg ute. Jeg trodde en sommer at jeg hadde funnet meg en friplass i hagen der, som de ikke så meg så lett, men nei, jaggu kom vedkommende snikende rundt buskene å bort til meg.
Har jeg gjester så blander vedkommende seg i vår samtale, jeg mener, hvor er de sosiale antennene ?! Det er jo bare frekt å komme bort å blande seg i andres samtale på den måten, det er jo en privat samtale. Ikke nok med det, men har fått erfare at vedkommende står å lytter noen ganger også hvis jeg snakker med noen som er på besøk , hvis jeg er i gangen eller besøk er ute på verandaen å røyker.
Er det rart man blir helt paranoid ?
Vel dette var det jeg hadde på hjertet i dag, helt uten filter
0 kommentarer