Jeg får starte med noe jeg har hatt på hjerte i lang tid da, å som trenger å luftes litt.
Hva er det med andre mennesker, som tror at alle med ADHD bare har en ADHD å at alle som har det, opplever det på samme måte, at hvis en henger i gardinene så gjør andre med ADHD det også.
Hvis en med ADHD er hypper aktiv så er alle med diagnosen det. Hallo liksom, selv om vi deler samme diagnose, betyr ikke det at vi alle føler eller tenker eller gjør det samme som de andre …
Har du møtt EN med ADHD så har du bare møtt EN… Ikke alle er hypper på utsiden, mange av oss er mest hypper i hode, å mange er faktisk begge deler.
Er ofte at jeg tenker.. Skulle ønske du hadde vært i mine sko en uke, eller mnd, se hvordan du taklet det. Å tankekjør og hjerne tåke, det er ikke noe vi bare får av og til.. mange opplever det hver dag, ofte 24 timer i døgnet.
Noen av oss sliter også med tilleggs diagnoser eller problemer. Som for. eks Angst og Depresjon av ulike typer og grunner. Å det å høre av andre at ^det er bare å ta seg sammen, det går bra^ Du får bare hoppe i det så kommer du over det^ er noe av det mest provoserende jeg hører fra folk, enten om de er familie, bekkjente eller venner…
Hva vet vel dem om det… de har aldri vært i mine sko, de vet ikke hvordan jeg har det eller hva jeg tenker og føler, det hjelper lite at det er vell ment.
Jeg var tvunget av nav for flere år siden, å dra til en utplassering jobb jeg ikke likte meg i, fikk høre at om jeg ikke fullførte tiden min fikk jeg ikke hjelp fra dem til husleie og mat penger. I mange mnd måtte jeg ta bussen til ett sted jeg misstrivdes, å jeg fikk bare mer og mer angst, jeg gruet meg hver dag jeg skulle på jobb, å jeg måtte ta meg sammen for å ikke vise alle at jeg gråt hver dag pga jeg ble tvunget til å dra dit, det var ett levende mareritt.
Etter ganske lang tid så fikk jeg litt kontroll på nervene mine, å jeg fullførte utplasseringen til slutt, men til hvilken pris, jo ganske frynsete nerver, sosial angst og angst for å ta buss alene.
Så det å bare hoppe i ting du frykter, hjelper ikke for alle, for noen så forverrer det situasjoner i stedet. Å det at ikke andre forstår dette, greit men de burde i det minste respektere det. Ingen er like, uansett diagnoser eller ikke, så er alle forskjellige. Så hva med å bruke hode litt, koble til hjernen før man begynner å snakke.
Jeg er sikker på at mange som leser dette, kjenner seg litt igjen på noe her eller kanskje på alt, mens andre føler seg truffet , og eller provosert. Uansett, husk at det er lov å tenke selv også. Og ord kan såre mer en noe slag.
0 kommentarer